Kombinasjons-
behandling gir økt respons og overlevelse1


Langtidsoppfølging av pasienter med metastatisk ikke-plateepitel NSCLC viser at kombinasjonsbehandlingen med pembrolizumab og kjemoterapi reduserer risikoen for død, uavhengig av PD-L1-uttrykk1-2.

KEYTRUDA® i kombinasjon med kjemoterapi kan øke effekten av behandlingen3

Kombinasjonsbehandling gir økt respons uavhenigig av PD-L1-uttrykk1

Median follow up: 46.3 months.

The post-hoc analysis based on extended follow-up (median 46.3 months) in KEYNOTE-189 was exploratory in nature. No formal statistical testing was planned, and, therefore, no statistical conclusions can be drawn.

KEYTRUDA® + kjemoterapi hos pasienter med metastatisk ikkeplateepitel NSCLC

Kombinasjonsstudien KEYNOTE-189 ligger til grunn for oppdaterte data på overlevelse etter en median oppfølgingstid på 46 måneder.

The post-hoc analysis based on extended follow-up (median 46.3 months) in KEYNOTE-189 was exploratory in nature. No formal statistical testing was planned, and, therefore, no statistical conclusions can be drawn.

  • Etter 46,3 måneders median oppfølgingstid reduserte KEYTRUDA® i kombinasjon med kjemoterapi risikoen for død med 40 % (HR = 0,60 [95 % KI, 0,50 - 0,72]) sammenlignet med kjemoterapi alene, med en median totaloverlevelse (OS) på 22 vs. 10,6 måneder. Dette til tross for at over 50 % av de som hadde startet med kjemoterapi hadde fått KEYTRUDA® i tillegg underveis i behandlingen.1,2
  • I tillegg var 31,3 % av pasientene som ble behandlet med KEYTRUDA® i kombinasjon med kjemoterapi i live etter tre år sammenlignet med 17,4 % av pasientene som ble behandlet med kjemoterapi alene.1,2

KEYTRUDA® reduserer risiko for død uavhengig av PD-L1-uttrykk1,2

Hos pasienter med ikke-plateepitel NSCLC ser man overlevelsesgevinst uavhengig av PD-L1- uttrykk2. Hos pasienter som ikke uttrykker noe PD-L1 på diagnosetidspunktet, ser man også en betydelig vedvarende effekt.

The post-hoc analysis based on extended follow-up (median 46.3 months) in KEYNOTE-189 was exploratory in nature. No formal statistical testing was planned, and, therefore, no statistical conclusions can be drawn.

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

Pembrolizumab (KEYTRUDA) er vanligst assosiert med immunrelaterte bivirkninger. De fleste immunrelaterte bivirkninger som forekom under behandling med pembrolizumab var reversible og ble håndtert ved seponering av pembrolizumab, administrering av kortikosteroider og/eller støttende behandling. Se utfyllende informasjon i preparatomtalen og i utvalgt sikkerhetsinformasjon.

Studiedesign KEYNOTE-1892

Kontrollert studie med kombinasjonsbehandling hos behandlingsnaive ikke-plateepitel NSCLC-pasienter. Effekten av pembrolizumab i kombinasjon med pemetreksed og platinabasert kjemoterapi ble undersøkt i KEYNOTE-189, en randomisert, aktivt kontrollert, dobbeltblindet multisenterstudie.

Hovedinklusjonskriteriet var metastatisk ikke-plateepitel NSCLC, ingen tidligere systemisk behandling mot metastatisk NSCLC og ingen EGFR-eller ALK-genomiske tumoravvik. Pasienter med autoimmun sykdom som krevde systemisk behandling innen 2 år med behandling, en medisinsk tilstand som krevde immunsuppresjon, eller som hadde fått thorax røntgenstråling på mer enn 30 Gy i løpet av de siste 26 ukene kunne ikke inkluderes.

Pasientene ble randomisert (2:1) til å få ett av følgende 2 regimer:

1) Pembrolizumab 200mg med pemetreksed 500mg/m2 og utprøvers valg av cisplatin 75mg/m2 eller karboplatin AUC 5mg/ml/min intravenøst hver 3.uke i 4 sykluser, etterfulgt av pembrolizumab 200mg og pemetreksed 500mg/m2 intravenøst hver 3.uke (n=410).

2) Placebo med pemetreksed 500mg/m2 og utprøvers valg av cisplatin 75mg/m2 eller karboplatin AUC 5 mg/ml/min intravenøst hver 3. uke i 4 sykluser, etterfulgt av placebo og pemetreksed 500mg/m2 intravenøst hver 3. uke (n=206).

Behandling med pembrolizumab fortsatte inntil RECIST 1.1-definert sykdomsprogresjon som bestemt av utprøver, uakseptabel toksisitet eller i maksimum 24 måneder. Administrering av pembrolizumab var tillatt utover RECIST-definert sykdomsprogresjon ved BICR eller utover seponering av pemetreksed, dersom pasienten var klinisk stabil og fikk klinisk nytte etter utprøvers vurdering.

For pasienter som fullførte 24 måneders behandling eller som hadde komplett respons, kunne behandling med pembrolizumab gjenopptas ved sykdomsprogresjon og administreres i opptil ytterligere 1 år.

Vurdering av tumorstatus ble utført ved uke 6 og uke 12, og deretter hver 9. uke.

Pasienter som fikk placebo pluss kjemoterapi, som opplevde uavhengig bekreftet sykdomsprogresjon, ble tilbudt pembrolizumab som monoterapi.

KEYTRUDA®-indikasjoner innen lungekreft (NSCLC)2

  • KEYTRUDA® i kombinasjon med karboplatin og enten paklitaksel eller nab-paklitaksel er indisert til førstelinjebehandling av metastatisk plateepitel NSCLC hos voksne.
  • KEYTRUDA® i kombinasjon med pemetreksed og platinabasert kjemoterapi er indisert til førstelinjebehandling av metastatisk ikke-plateepitel NSCLC hos voksne med tumor som ikke har EGFR eller ALK-positive mutasjoner.
  • KEYTRUDA® som monoterapi er indisert til førstelinjebehandling av metastatisk ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) hos voksne med tumor som uttrykker PD-L1 med ≥ 50 % «tumour proportion score» (TPS) uten EGFR- eller ALK-positive mutasjoner i tumor.
  • KEYTRUDA® som monoterapi er indisert til behandling av lokalavansert eller metastatisk NSCLC hos voksne med tumor som uttrykker PD-L1 med ≥ 1 % TPS og som tidligere er behandlet med minst et kjemoterapiregime. Pasienter med EGFR- eller ALK-positive mutasjoner i tumor skal også ha fått målrettet behandling før behandling med KEYTRUDA® starter.

Anders Andreassen

Therese Pedersen

Har du spørsmål rundt studien KEYNOTE-189?

Ta kontakt med Anders Andreassen, telefon 916 20 106 eller Therese Pedersen,telefon 926 48 234.

Referanser:

1. Gray JE et al. Presented virtually at the 2020 World Conference on Lung Cancer (WCLC). 28–31 January 2021.

2. KEYTRUDA SPC, august. 2022, 4.1, 5.1

3. Fournier C, Vargas TR, Martin T, et al. Immunotherapeutic properties of chemotherapy. Current Opinin Pharmacol. 2017;35:83-88.