Nyheter — HPV
HPV er veldig utbredt og svært smittsomt. Faktisk er HPV-infeksjon den mest vanlige kjønnssykdommen i verden1.
Sunniva Hochnowski, spesialist i gynekologi og fødselshjelp ved NIMO-klinikken i Drammen, gir deg svar på disse spørsmålene i de korte filmsnuttene under:
Hva er HPV?
Lengde på film: 01:32
Hvem kan få HPV? Og hvordan smitter det?
Lengde på film: 00:48
Hvordan kan HPV forebygges?
Lengde på film: 00:59
Hvem kan ta HPV-vaksine?
Lengde på film: 01:06
HPV kan bidra til å lage forandringer i hud og slimhinner. Noen HPV-virus kan forårsake kjønnsvorter, og 90 prosent av alle kjønnsvorter kommer av infeksjon med en av to HPV-genotyper - type 6 og 11.
Andre HPV-typer, som HPV 16 og 18, kan lage eller bidrar til å lage celleforandringer i for eksempel livmorhals, vulva og anus, som igjen kan forårsake kreft.
Disse to virustypene er til sammen årsak til om lag 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft, mens HPV 31, 33, 45, 52 og 58 sammenlagt er ansvarlige for ytterligere rundt 20 prosent av tilfellene1.
Inkubasjonstiden for HPV-infeksjoner varierer fra en måned til et halvt år. En infeksjon vil hos de fleste gå over av seg selv etter 6-18 måneder, men rundt 10 prosent av tilfellene gir en vedvarende infeksjon som gir risiko for kreftutvikling1. Man kan smitte en partner i et nytt forhold lenge etter at man selv er smittet uten at det nødvendigvis er et tegn på utroskap.
HPV-infeksjoner er svært smittsomme. Selv om HPV er mest utbredt blant de yngste, seksuelt aktive aldersgruppene, kan alle bli smittet - også utenom samleie, gjennom intim hudkontakt.
HPV smitter ved direkte kontaktsmitte, ved all intim kontakt, som teoretisk kan inkludere også kyssing. Hovedsakelig overføres smitte ved samleie, men ettersom HPV-infeksjoner er svært smittsomme får mange HPV-infeksjon før de har hatt sitt første samleie. Kjønnsvorter er også svært smittsomt.
Kondom kan bidra til delvis beskyttelse mot smitte, men i og med at HPV-infeksjoner kan smitte gjennom hud og slimhinner som ikke er dekket av et kondom vil dette ofte ikke være tilstrekkelig2. HPV-infeksjoner kan forebygges med HPV-vaksine. Gardasil 9 dekker 9 ulike typer HPV.
Basert på epidemiologiske studier forventes Gardasil 9 å beskytte mot HPV-typene som forårsaker cirka:
Både kvinner og menn i alle aldre, uavhengig av seksuell aktivitet og antall partnere, kan bli vaksinert mot HPV. Vaksinen har også indikasjon for immunisering av jenter og gutter fra 9 års alder.
Hvis vaksinen tas etter seksuell debut er det viktig å vite at Gardasil 9 ikke har effekt på aktiv HPV-infeksjon eller etablert klinisk sykdom, men vaksinen kan beskytte mot nysmitte av HPV-virus, for eksempel fra ny partner, en annen partner eller hvis din faste partner har flere andre partnere3.
INDIKASJON:
Gardasil 9 er indisert for aktiv immunisering av personer fra 9 år mot følgende HPV-sykdommer:
Gardasil 9 skal brukes i henhold til offisielle anbefalinger.
KONTRAINDIKASJONER:
Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene. Personer med overfølsomhet etter tidligere administrering av Gardasil 9 eller Gardasil/Silgard bør ikke få Gardasil 9.
ADVARSLER OG FORSIKTIGHETSREGLER:
Ved beslutningen om å vaksinere en person bør risikoen for tidligere HPV-eksponering og den potensielle nytte av vaksinasjonen tas i betraktning. Som med alle injiserbare vaksiner bør hensiktsmessig medisinsk behandling og overvåkning alltid være lett tilgjengelig i tilfelle det oppstår sjeldne anafylaktiske reaksjoner etter at vaksinen er gitt. Synkope (besvimelse), iblant forbundet med å falle, kan forekomme etter, eller til og med før, enhver vaksinasjon, spesielt hos ungdom som en psykogen reaksjon på injeksjonen. Dette kan ledsages av en rekke nevrologiske tegn som forbigående synsforstyrrelser, parestesi og tonisk-kloniske bevegelser i ben og armer under restitusjon. Vaksinerte personer skal derfor observeres i ca. 15 minutter etter vaksinasjon. Det er viktig at det foreligger prosedyrer for å forhindre skade fra besvimelser. Som med alle vaksiner er det ikke sikkert at vaksinasjon med Gardasil 9 fører til beskyttelse hos alle som får vaksinen. Vaksinen er kun til profylaktisk bruk og har ingen effekt på aktiv HPV-infeksjon eller etablert klinisk sykdom. Vaksinen er ikke vist å ha en terapeutisk effekt. Vaksinen er derfor ikke indisert som behandling av livmorhals-, vulva-, vaginal- og analkreft, høygradige livmorhals-, vulva-, vaginale og analdysplastiske lesjoner eller kjønnsvorter. Den er heller ikke beregnet til å hindre utviklingen av andre etablerte HPV-relaterte lesjoner. Hvis en person på vaksinasjonstidspunktet er smittet med en av HPV-typene som finnes i vaksinen, vil ikke Gardasil 9 beskytte mot lesjoner forårsaket av denne typen.
GRAVIDITET
Data fra mer enn 1000 tilfeller med gravide kvinner indikerer ingen misdannelser eller føtal/neonatal toksisitet for Gardasil 9 men disse dataene er imidlertid ikke tilstrekkelige til å anbefale bruk av Gardasil 9 under graviditet. Vaksinasjon bør utsettes til etter fullført graviditet.
VANLIGSTE BIVIRKNINGER:
Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Smerte, hevelse og erytem på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Svimmelhet. Øvrige: Pruritus og blåmerker på injeksjonsstedet, feber, tretthet. Mindre vanlige: Blod/lymfe: Lymfadenopati. Gastrointestinale: Oppkast. Nevrologiske: Synkope, iblant etterfulgt av bevegelser av tonisk-klonisk type. Hud- og underhudsykdommer: urtikaria. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Øvrige: Asteni, frysninger, uvelhet. Ukjent: Immunsystemet: anafylaktiske reaksjoner.
INTERAKSJONER:
Bruk av hormonelle prevensjonsmidler synes ikke å påvirke immunresponsen på preparatet. Kan gis samtidig med kombinert boostervaksine som inneholder difteri(d) og tetanus (T) med enten pertussis [acellulær, komponent] (ap) og/eller poliomyelitt [inaktivert] (IPV) (dTap, dT-IPV, dTap-IPV-vaksiner) uten signifikant interferens med antistoffrespons for noen av komponentene.
Før forskrivning av GARDASIL 9, se preparatomtalen
