Kjønnsvorter - hvordan stille rett diagnose?

Det kan være krevende å diagnostisere kjønnsvorter og feildiagnostisering skjer.

Kort om kjønnsvorter

Kjønnsvorter (kondylomer) er svært vanlig i befolkningen og det er estimert at 2/3 gjennomgår infeksjonen, sier avdelingsleder Usha Hartgill ved Olafiaklinikken i Oslo. - Det er spesielt to typer virus av flere hundre forskjellige som er årsaken til ca. 90 % av alle kjønnsvorter: HPV-type 6 og 11, sier hun. Disse HPV-typene er ikke forbundet med celleforandringer eller kreft på livmorhalsen.

Vortene skyldes en infeksjon i huden med et virus som kalles humant papillomavirus (HPV). HPV stimulerer hudens overflateceller til å dele seg, og dermed oppstår vorter som fortykkelser i huden.

De vanligste feildiagnosene

Normale variasjoner i slimhinnen kan feiltolkes som kjønnsvorter.

- Både vestibulær papillomatose hos kvinner, og det som kalles pearly penile papules, eller coronale papillæ, hos menn. Infeksjon med pox-viruset molluscom contagiosum som gir umbilikerte lesjoner eller mollusker, kan også feiltolkes som kjønnsvorter, sier seksjonslegen.

Konsekvensen av å diagnostisere feil

- Feildiagnostisering kan ha negative psykologiske konsekvenser for pasienten samt utløse igangsettelse av feil behandling. Behandling for vorter er vanligvis en eller annen form for destruksjon av vev og innebærer ofte smerter, ubehag og sårdannelse. Behandlingen må ofte gjentas inntil flere ganger, uten at det gir effekt fordi det er feil diagnose, sier Hartgill.

Her er 10 punkter som kan hjelpe deg rundt diagnostiseringen av kjønnsvorter:

  1. Hvordan ser kjønnsvorter ut?
    Kjønnsvorter kan se forskjellig ut fra person til person. De kan være alt fra enkelte eller flere papuløse lesjoner som er hudfarget eller litt mørkere, til større eller store blomkålaktige lesjoner.

  2. Hvor sitter de?
    Vortene kan sitte i hele truseområdet, i urinrøret og perianalt - også hos noen som aldri har hatt analsex.

  3. Hva er inkubasjonstiden?
    Typisk inkubasjonstid er 3 uker til 8 måneder, men det kan ta så lang tid som 18 til 24 måneder før man ser første spor av vorter.

    I noen tilfeller kan HPV-infeksjonen ligge latent over lengre tid, og blomstre opp når det blir en endring i immunstatus. For eksempel ved cellegift, immunsvikt eller i forbindelse ved graviditet. Under graviditet forsvinner vortene som regel etter fødselen. Behandling er kun nødvendig ved store fysiske plager.

  4. Hva skal til for å bli smittet?
    Sannsynligheten av smitte har en sammenheng med antall seksuelle partnere. Direkte slimhinner eller genital hudkontakt er vanligvis nødvendig. Husk at de fleste med HPV-virus får ikke plager og eller synlige vorter, men kan likevel smitte viruset videre.

  5. Hvor lenge er man smittsom?
    Viruset kan være aktivt også når man er ferdig behandlet og vortene er borte. Dersom man ikke har hatt nye vorter på et halvt år, er man mest sannsynlig ferdig med infeksjonen og er ikke smittsom lenger.

  6. Re-smitte
    Det er ingen evidens for at man er lettere mottakelig når man først har blitt smittet en gang.
    Men studier har vist at konsekvent bruk av kondom og eventuelt vaksine kan forebygge re-smitte.

  7. Hva er overordnet behandling?
    Det finnes ingen overordnet behandling. De aller fleste kvitter seg med infeksjonen selv, men en liten prosent trenger behandling for å bli kvitt de siste sporene. Behandlingen må avgjøres ut fra antall, lokalisasjon, om vortene er keratinisert eller ikke og hvor lett de er å komme til for pasienten selv.

    Pasientens preferanser er også avgjørende. Vi vil gjerne behandle med midler som pasienten kan bruke hjemme, men av og til må de behandles med vevsdestruksjon som kryoterapi og C02-laser.

    Røykere kan ha dårligere respons på behandling enn ikke røykere.

  8. Hvem bør vaksineres og når?
    Vaksine mot kjønnsvorter er forebyggende og skal helst tas før seksuell debut både for gutter og jenter. Studier viser også at en betydelig prosent unge kvinner som ikke har serologisk tegn på tidligere smitte kan ha nytte av vaksine.

    Vaksinen er også relevant for voksne som har kommet ut av et langt forhold og skal begynne å date igjen.

  9. Hva lurer pasienten på?
    Pasienten vil få bekreftet diagnosen, hvordan de skal behandles og hvor lang tid det tar til de blir «friske». Noen er opptatt av hvem de kan ha blitt smittet av og om partneren har vært utro. Andre spørsmål er behov for kondombruk, om det gir konsekvenser for fremtidige partnere og for fertilitet.

  10. Hva bør du huske og fortelle pasienten?
    HPV-infeksjon er svært vanlig og det er estimert at to tredjedeler av befolkningen gjennomgår infeksjonen. Kjønnsvorter er ufarlig og de fleste kvitter seg med infeksjonen selv.

Konsekvent bruk av kondom reduserer risiko for HPV-infeksjon med 30-60 %. Også i faste forhold kan konsekvent kondombruk gjøre at man blir kvitt vortene fortere.

Gardasil 9 - UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON

INDIKASJON:

Gardasil 9 er indisert for aktiv immunisering av personer fra 9 år mot følgende HPV-sykdommer:

  • Premaligne lesjoner og kreft i livmorhals, vulva, vagina og anus forårsaket av HPV-typer som vaksinen dekker.
  • Kjønnsvorter (Condyloma acuminata) forårsaket av spesifikke HPV-typer.

Gardasil 9 skal brukes i henhold til offisielle anbefalinger.

KONTRAINDIKASJONER:

Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene.

Personer med overfølsomhet etter tidligere administrering av Gardasil 9 eller Gardasil/Silgard bør ikke få Gardasil 9.

ADVARSLER OG FORSIKTIGHETSREGLER:

Ved beslutningen om å vaksinere en person bør risikoen for tidligere HPV-eksponering og den potensielle nytte av vaksinasjonen tas i betraktning. Som med alle injiserbare vaksiner bør hensiktsmessig medisinsk behandling og overvåkning alltid være lett tilgjengelig i tilfelle det oppstår sjeldne anafylaktiske reaksjoner etter at vaksinen er gitt. Synkope (besvimelse), iblant forbundet med å falle, kan forekomme etter, eller til og med før, enhver vaksinasjon, spesielt hos ungdom som en psykogen reaksjon på injeksjonen. Dette kan ledsages av en rekke nevrologiske tegn som forbigående synsforstyrrelser, parestesi og tonisk-kloniske bevegelser i ben og armer under restitusjon. Vaksinerte personer skal derfor observeres i ca. 15 minutter etter vaksinasjon. Det er viktig at det foreligger prosedyrer for å forhindre skade fra besvimelser. Som med alle vaksiner er det ikke sikkert at vaksinasjon med Gardasil 9 fører til beskyttelse hos alle som får vaksinen. Vaksinen er kun til profylaktisk bruk og har ingen effekt på aktiv HPV-infeksjon eller etablert klinisk sykdom. Vaksinen er ikke vist å ha en terapeutisk effekt. Vaksinen er derfor ikke indisert som behandling av livmorhals-, vulva-, vaginal- og analkreft, høygradige livmorhals-, vulva-, vaginale og analdysplastiske lesjoner eller kjønnsvorter. Den er heller ikke beregnet til å hindre utviklingen av andre etablerte HPV-relaterte lesjoner. Hvis en person på vaksinasjonstidspunktet er smittet med en av HPV-typene som finnes i vaksinen, vil ikke Gardasil 9 beskytte mot lesjoner forårsaket av denne typen.

VANLIGSTE BIVIRKNINGER:

Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Smerte, hevelse og erytem på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Svimmelhet. Øvrige: Pruritus og blåmerker på injeksjonsstedet, feber, tretthet. Ukjent: Blod/lymfe: Idiopatisk trombocytopenisk purpura, lymfadenopati. Gastrointestinale: Oppkast. Immunsystemet: Overfølsom¬hetsreaksjoner inkl. anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, bronkospasme og urtikaria. Infeksiøse: Cellulitt ved injeksjons¬stedet. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Akutt disseminert encefalomyelitt, Guillain-Barrés syndrom, synkope, iblant etterfulgt av bevegelser av tonisk-klonisk type. Øvrige: Asteni, frysninger, uvelhet.

INTERAKSJONER:

Bruk av hormonelle prevensjonsmidler synes ikke å påvirke immunresponsen på preparatet. Kan gis samtidig med kombinert boostervaksine av difteri og tetanus med enten pertussis og/eller poliomyelitt uten signifikant interferens med antistoffrespons for noen av komponentene. Samtidig bruk med andre vaksiner er ikke undersøkt.

Før forskrivning av Gardasil 9, se preparatomtalen

NO-NON-00132 07/20