Prevymis banner

PET vs Prophylaxis

Limitations of pre-emptive therapy in HSCT

It is a strategy where antiviral agents are given to a patient to prevent a primary, reactivated, or recurrent CMV infection.1

It is a strategy where antiviral agents are given for an asymptomatic CMV infection detected by a specific screening assay.1

In order to prevent CMV disease, early CMV replication should be prevented. A retrospective analysis of seropositive patients monitored by qPCR has shown in a multivariate analysis that the presence of any level of CMV viremia has a substantial impact on all-cause mortality and non-relapse mortality. This effect occurs both in the early and late post-transplant period up to day +365, even despite the use of preemptive therapy.2

PET-Strategies have significantly reduced the incidence of CMV end-organ disease to 3–6% in the first three months after HCT. However, these approaches are associated with potential toxicities, the risk of viral resistance, and the continued high mortality of CMV pneumonia.2

Neutropenia and acute kidney injury (AKI) are common complications in PET. A retrospective single-center cohort study evaluated the impact of PET for CMV on toxicities in CMV seropositive recipients of allo-HCT. The results underscore the need for safer antivirals for CMV management in HCT recipients. In multivariate models, PET increased the risk of neutropenia 1.8-fold after adjusting for transplant characteristics and duration of follow-up. In multivariate models, PET recipients had a 2.8-fold increased risk for AKI compared to no PET patients.3


References:
  1. Styczyński J, Prophylaxis vs preemptive therapy inprevention of CMV infection: new insight on prophylactic strategy after allogeneic hematopoietic cell transplantation; Acta Haematologica Polonica; 2020 Mar; 17–23
  2. Green ML et al.,Cytomegalovirus viral load and mortality after haemopoietic stem cell transplantation in the era of pre-emptive therapy: a retrospective cohort study. Lancet Haematol. 2016 Mar;3(3):e119-27.
  3. Zavras P et al., Impact of Preemptive Therapy for Cytomegalovirus on Toxicities after Allogeneic Hematopoietic Cell Transplantation in Clinical Practice: A Retrospective Single-Center Cohort Study. Biol Blood Marrow Transplant. 2020 Aug;26(8):1482-1491.

Prevymis (letermovir) 240 mg og 480mg, tabletter og konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning.


Indikasjoner: Profylakse mot cytomegalovirus (CMV)-reaktivering og -sykdom hos voksne og pediatriske pasienter som veier minst 15 kg (dersom gitt som tablett) eller minst 5 kg (dersom gitt som infusjonsvæske), som er CMV-seropositive mottagere [R+] i forbindelse med allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT). Profylakse mot CMV-sykdom hos CMV-seronegative voksne og pediatriske pasienter som veier minst 40 kg (uavhengig av formulering), som har mottatt et nyretransplantat fra en CMV-seropositiv donor [D+/R-]. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antivirale midler.

Dosering: Bør initieres av en lege med erfaring i behandling av pasienter som har hatt en allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon eller nyretransplantasjon. Tabletter og konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning kan brukes om hverandre etter legens vurdering. Anbefalt dose er 480 mg daglig. Ved samtidig bruk av ciklosporin, skal dosen reduseres til 240 mg en gang daglig. Sikkerhet og effekt hos pasienter under 18 år har ikke blitt fastslått. For oppstart og dosejustering se pkt. 4.2 i SPC. HSCT: Bør startes på transplantasjonsdagen og ikke senere enn 28 dager etter HSCT. Profylakse bør fortsettes i 100 dager etter HSCT. Forlenget behandling utover 100 dager kan være fordelaktig hos noen pasienter med høy risiko. Sikkerhet og effekt ved bruk i mer enn 200 dager ikke undersøkt. Nyretransplantasjon: Bør startes på transplantasjonsdagen og ikke senere enn 7 dager etter nyretransplantasjonen, og fortsettes i 200 dager etter transplantasjonen.

Pakninger og priser (AUP): Tabletter 28 stk.: kr 55506.70. Konsentrat til infusjonsvæske (hettegl. 12ml) 1 stk.: kr 2252.40. Reseptgruppe C. Tabletter: H-resept. HSCT besluttet innført av Beslutningsforum 25.02.2019. 

Utvalgt sikkerhetsinformasjon: 
Kontraindikasjoner: Samtidig administrering med pimozid, ergotalkaloider eller johannesurt (prikkperikum). Når letermovir kombineres med ciklosporin er samtidig bruk av dabigatran, atorvastatin, simvastatin, rosuvastatin eller pitavastatin kontraindisert.   

Forsiktighetsregler:   

  • Anbefales ikke ved alvorlig (Child-Pugh klasse C) nedsatt leverfunksjon, eller ved moderat nedsatt leverfunksjon kombinert med moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Effekt og sikkerhet ikke vist ved terminal nyresykdom.
  • Overvåkning av CMV-DNA: Sikkerhet og effekt er fastslått ved negativ CMV-DNA-test i forkant av oppstart av profylakse. I tilfeller med klinisk signifikant CMV-DNAemi eller sykdom, bør profylakse med letermovir stoppes, og standard forebyggende behandling mot CMV («pre-emptive therapy» (PET)) eller behandling bør startes opp. Hos pasienter der letermovirprofylakse startes opp og CMV-DNA-test ved baseline senere blir funnet å være positiv, kan profylakse fortsettes dersom PET-kriteriene ikke er oppfylt. 
  • Risiko for bivirkninger eller redusert terapeutisk effekt som følge av legemiddelinteraksjoner.

Interaksjoner: Se tabell 1 pkt. 4.5 i SPC for interaksjoner og doseringsanbefalinger for andre legemidler. Interaksjonspotensial og kliniske konsekvenser kan være forskjellige avhengig av hvilket letermovir-regime som brukes og om ciklosporin gis samtidig. Når administreringsvei endres, eller dersom immunsuppressivt middel endres, bør man igjen sjekke anbefalinger som gjelder samtidig administrering med andre legemidler (se tabell pkt. 4.5 i SPC). Økt overvåking av ciklosporin, takrolimus, sirolimus anbefales de første to ukene etter å ha startet eller avsluttet letermovir i tillegg til ved endring av administreringsvei for letermovir. 

Graviditet, amming, fertilitet: Anbefales ikke under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Overgang i morsmelk er ukjent. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering for barnet og for moren. 

Bivirkninger: De mest vanlige bivirkningene er kvalme (7,2 %), diaré (2,4 %) og oppkast (1,9 %). 

Konsulter PREVYMIS SPC 04/2025 før forskrivning eller bruk for komplett informasjon om dosering, kontraindikasjoner, advarsler og forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger.

MSD (Norge) AS, PO Box 1S79 Vika, 0118 Oslo, tlf. 32 20 73 00 faks 32 20 73 10. Copyright © 2025 Merck & Co., lnc., Rahway, NJ, USA and its affiliates. All rights reserved.