Bridion
BRIDIONs virkemåte:1
BRIDION (sugammadex) er et modifisert gammacyklodekstrin som er en selektiv antidot for muskelrelakserende stoffer. Det danner et kompleks med de neuromuskulære blokkerne rokuronium og vekuronium i plasma, og reduserer derved mengden av neuromuskulær blokker tilgjengelig til å binde seg til nikotinreseptorene på den neuromuskulære endeplate. Dette resulterer i reversering av neuromuskulær blokade indusert av rokuronium og vekuronium.1

Utfordringer med håndtering av neuromuskulær blokade
- Ikke-depolariserende nevromuskulære blokkeringsmidler varierer i virkningens varighet.2
- I henhold til AAGBI’s retningslinjer, kan gjenværende nevromuskulær blokade (rNMB) fortsatt påvises hos opptil 40% av pasientene i opptil 2 timer etter administrering.2

Følsomhet for NMB av ulike muskelgrupper:3
- Små, bevegelige muskler er mer følsomme for NMBA enn større muskler i nakken, buken og ekstremitetene.
- Interkostaler og mellomgulv er de siste som blir lammet.
- Muskelkontroll gjenvinnes i omvendt rekkefølge (mellomgulv er den første som gjenoppretter funksjon).
Nevromuskulær blokade (NMB) påvirker de ulike musklene forskjellig:3

Muskelfysiologi påvirker NMB-indusert muskelavslapning og stillhet5,6
Oppstart og reversering fra en enkelt intuberingsdose på 0,6 mg/kg
rocuronium: diafragma og adductor pollicis.5
Hvordan muskelfølsomhet påvirker kirurgiske forhold6
- Muskler på det kirurgiske stedet (f.eks. diafragma og magemuskler) kan kreve større doser NMB for å oppnå samme nivå av avslapning som de perifere musklene (der NMB vanligvis overvåkes).
- Noen muskler kan oppleve en raskere gjenvinning av funksjon etter NMB.
- Muskler rundt operasjonsstedet kan også gjenopprette nevromuskulær funksjon raskere enn perifere muskler.

Adaptert fra Cantineau JP, Porte F, D’Honneur G, et al.5
STUDIEDESIGN: En klinisk studie som undersøkte de neuromuskulære effektene av rocuronium på kreftene generert av diafragma og adductor pollicis ble sammenlignet hos 18 voksne kirurgiske pasienter ASA klasse 1 eller 2. Kreftene var i respons til stimulering med en strøm som var større enn det som kreves for å aktivere alle muskelfibre for å produsere en enkelt rykning. Strømmen ble påført phrenic og ulnar nerver, som ble utført under intravenøs anestesi i tillegg til nitrogenoksid. Dosene for 50% og 95% depresjon av twitchhøyde ble beregnet. Målet med den første delen av studien var å sammenligne responsen fra diafragma og den for adductor pollicis hos 6 pasienter som fikk trinnvise doser rocuronium opp til 0,60 mg/kg rocuronium ved å bruke følgende parametere: starttid fra slutten av bolusinjeksjon til 50%, 90% og maksimal NMB; tidene fra injeksjon til gjenoppretting av twitchhøyden til 10%, 25%, 75% og 90% av kontrollen; og tiden som kreves for 25% -75% gjenvinning av twitchhøyde.
Komplikasjoner av gjenværende nevromuskulær blokade (restlammelser):
- På grunn av deres relativt lange halveringstid, har nevromuskulære blokkeringsmidler blitt assosiert med restlammelser.7
- Restlammelser er en vanlig komplikasjon på postoperativ etter anestesi og assosiert med negative konsekvenser for pasienten.8,9
- Restlammelser kan påvises hos rundt 20-60% av pasientene som ankommer postoperativ enhet.9
- Restlammelser er fremdeles til stede opptil 2 timer etter administrasjon av nevromuskulær blokade, noe som kan forklare tilbakeholdenhet med å gi dypere nevromuskulær blokade.8,11
- Restlammelser er ofte assosiert med respirasjonssvikt etter ekstubasjon, dårlige pasientresultater, forlenget sykehusopphold og økte økonomiske kostnader.10,12
- Pasienter med restlammelser (TOF-forhold <0,9) opplever betydelig mer kritiske respirasjonshendelser enn pasienter uten restlammelser.9
TOFR <0.9
Hypoksemi, pneumoni, atelektase og obstruksjoner i øvre luftvei.8,13
TOFR <0.9
Nedsatt svelg-og øsofageal funksjoner.8
TOFR <0.9
Lokale og systemiske postoperative komplikasjoner.8,13
TOFR = Train-of-Four Ratio
De vanligste postoperative komplikasjonene etter sårinfeksjon er luftveiskomplikasjoner, for eksempel lungebetennelse og respirasjonssvikt etter ekstubasjon.10

Referanser
- Bridion SPC, Januar 2022, 5.1
- Recommendations for standards of monitoring during anaesthesia and recovery 2021. Guideline from the Association of Anaesthetists. Anaesthesia. Klein AA, et al. 2021 May 20. doi: 10.1111/anae.15501.
- Blobner M, Eriksson LI, Scholz J, et al. Reversal of rocuronium-induced neuromuscular bloFuchs-Buder T. (2010) Chapter 2 Principles of neuromuscular monitoring. In: Neuromuscular monitoring in clinical practice and research. Springer, Berlin, Heidelberg.
- Miskovic A, Lumb AB. Postoperative pulmonary complications. BJA 2017;118(3):317-334.
- Cantineau JP, Porte F, d’Honneur G, et al. Neuromuscular effects of rocuronium on the diaphragm and adductor pollicis muscles in anesthetized patients. Anesthesiology 1994;81(3):585-590.
- Viby-Mogensen J, Claudius C. Neuromuscular monitoring. In: Miller RD, ed. Miller’s Anesthesia. 8th ed. Philadelphia, PA: Elsevier Saunders;2015:1604-1621.e4.
- Honing GHM, Martini CH, Bom A, van Velzen M, Niesters M, Aarts LPHJ, et al. Safety of sugammadex for reversal of neuromuscular block. Exp Opin Drug Saf 2019;18(10:883-891.
- Murphy GS, Brull SJ. Residual neuromuscular block: lessons unlearned. Part 1: definitions, incidence and adverse physiologic effects of residual neuromuscular block. Anesth Analg 2010;111(1):120-128.
- Norton M, Xará D, Parente D, Barbosa M, Abelha FJ. Residual neuromuscular block as a risk factor for critical respiratory events in the post anesthesia care unit. Rev Esp Anestesiol Reanim 2013;60(4):190-196.
- Brueckmann B, Sasaki N, Grobara P, Li MK, Woo T, de Bie J, et al. Effects of sugammadex on incidence of postoperative residual neuromuscular blockade: a randomized, controlled study. Brit J Anaesth 2015;115(5):743-751.
- Rosenberg J, Fuchs-Buder T. Surgical Stillness – When, Why and How? Front Surg 2019;6(61). doi: 10.3389/fsurg.2019.00061.
- Cammu G. Sugammadex: Appropriate Use in the Context of Budgetary Constraints. Curr Anesthesiol Rep 2018;8:178-185.
- Murphy GS, Szokol JW, Marymont JH, et al. Intraoperative acceleromyographic monitoring reduces the risk of residual neuromuscular blockade and adverse respiratory events in the postanesthesia care unit. Anesthesiol 2008;109(3):389-398.