Få overblik over online events arrangeret af MSD Danmark

Ressurser

Her finner du tidligere eventer, kommende webinarer og videoer.

Vaksiner

Video

Hva er HPV?

Lengde på film: 01:32

Sunniva Hochnowski, spesialist i gynekologi og fødselshjelp ved NIMO-klinikken i Drammen, gir deg svar på disse spørsmålene i de korte filmsnuttene på linken.

Se video her
Vaksiner

Video

Hvem kan få HPV? Og hvordan smitter det?

Lengde på film: 00:48

Sunniva Hochnowski, spesialist i gynekologi og fødselshjelp ved NIMO-klinikken i Drammen, gir deg svar på disse spørsmålene i de korte filmsnuttene på linken.

Se video her
Vaksiner

Video

Hvordan kan HPV forebygges?

Lengde på film: 00:59

Sunniva Hochnowski, spesialist i gynekologi og fødselshjelp ved NIMO-klinikken i Drammen, gir deg svar på disse spørsmålene i de korte filmsnuttene på linken.

Se video her
Vaksiner

Video

Hvem kan ta HPV-vaksine?

Lengde på film: 01:06

Sunniva Hochnowski, spesialist i gynekologi og fødselshjelp ved NIMO-klinikken i Drammen, gir deg svar på disse spørsmålene i de korte filmsnuttene på linken.

Se video her
Vaksiner

Quiz

Hvor mye kan du om HPV?

Lengde på film: 01:06

Kjenner du for eksempel prevalensen av HPV-infeksjoner i befolkningen, måter å forebygge på, eller hvilke konsekvenser en infeksjon kan få? Test deg selv i vår uformelle quiz.

Ta quizen!
Ta quizen!
Onkologi

Tidligere event

Webinar med Åse Bratland: Introduction with key results from KEYNOTE-048 study

Lengde på film: 12 min

Åse Bratland, MD PhD, seksjonsoverlege ved Oslo Universitetssykehus. Åse Bratland var med som utprøver i KEYNOTE-048 studien, og gir her en 10 minutters sammendrag av studien og hovedresultatene.

Se foredraget her
Onkologi

Tidligere event

Webinar med Åse Bratland: Clinical experience with immunotherapy in first-line treatment of R/M HNSCC with patient cases at Oslo University Hospital

Lengde på film: 01:06

Åse Bratland, MD PhD, seksjonsoverlege ved Oslo Universitetssykehus. Åse Bratland tar oss gjennom forekomst og pasientbildet av hode- og halskreftpasienter ved Oslo Universitetssykehus. Nye retningslinjer for behandling er implementert, og hun viser ny strategi for behandling av pasienter med tilbakevendende eller metastatisk hode- og halskreft.Til slutt presenterer hun en spesiell pasientcase som diskuteres blant foredragsholderne.

Se foredraget her
Onkologi

Tidligere event

Webinar med Claes Mercke: How do we select patients with R/M HNSCC for immunotherapy in first-line treatment in the world of salvage surgery or re-irradiation?

Lengde på film: 29 min

Claes Mercke, professor ved Karolinska Universitetssjukhuset, Stockholm Claes Mercke setter implementering av immunterapi i behandlingen av hode- og halskreftpasienter inn i kontekst med annen tilgjengelig behandling vi har i dag, kurativ eller non-kurativ. Han deler også to pasientcaser til diskusjon, og stiller avslutningsvis spørsmål rundt viktige punkter for fremtidig behandling.

Se foredraget her
Onkologi

Tidligere event

Webinar med Claus Andrup Kristensen: Experience and challenges with first-line pembrolizumab for recurrent/metastatic head and neck cancer

Lengde på film: 29 min

Claus Andrup Kristensen, MD PhD, Onkolog og forsker ved Rigshospitalet, København. Claus Andrup Kristensen viser data og sub-analyser fra KEYNOTE-048 studien, som bakgrunn for ny behandlingsstrategi ved Rigshospitalet i København. Han tar opp to spesielle pasientcaser, hvorav den ene var en tidlig deltager i studie med pembrolizumab. Til slutt omtaler han utvalgte pågående studier innen hode- og halskreft, og status på disse. Avslutningsvis er det en runde med spørsmål og svar.

Se foredraget her
Doktor Dilemma

Video

Doktor Dilemma Episode 1: KRAVLISTEN

Lengde på film: 10:46

Er det et kjent fenomen på legekontoret at pasienten googler sin diagnose og kommer til legen med en kravliste? Og MÅ pasienten ha noe i hånda når de går fra legekontoret? Dette er noen av spørsmålene vi stiller spesialister i allmennmedisin Johan Edvard Tellum på Aleris og Andreas Løfors på Abildsø legekontor. Hjertelig velkommen til Doktor Dilemma. Programserien som tar opp aktuelle problemstillinger dere leger kan komme opp i.

Se video her
Doktor Dilemma

Video

Doktor Dilemma Episode 2 del 1: tall og erfaringer under Covid-19.

Lengde på film: 05:55

Er digital konsultasjon upersonlig eller nødvendig modernisering for allmennlegene? Det snakker vi om i episode 2 av Doktor Dilemma. Gjestene i episoden er Aman Rai, spesialist i allmennmedisin hos Legene på Sinsen og Normund Svoen, spesialist i allmennmedisin og praksiskonsulent hos Helse Førde.

Se video her
Doktor Dilemma

Video

Doktor Dilemma Episode 2 del 2: den digitale legen – upersonlig eller nødvendig modernisering?

Lengde på film: 06:59

Er digital konsultasjon upersonlig eller nødvendig modernisering for allmennlegene? Det snakker vi om i episode 2 av Doktor Dilemma. Gjestene i episoden er Aman Rai, spesialist i allmennmedisin hos Legene på Sinsen og Normund Svoen, spesialist i allmennmedisin og praksiskonsulent hos Helse Førde.

Se video her
Doktor Dilemma

Video

Doktor Dilemma Episode 2 del 3: hvordan kan legene lykkes med digital dialog?

Lengde på film: 04:50

Er digital konsultasjon upersonlig eller nødvendig modernisering for allmennlegene? Det snakker vi om i episode 2 av Doktor Dilemma. Gjestene i episoden er Aman Rai, spesialist i allmennmedisin hos Legene på Sinsen og Normund Svoen, spesialist i allmennmedisin og praksiskonsulent hos Helse Førde.

Se video her
Doktor Dilemma

Video

Doktor Dilemma Episode 3: HELSEANGST del 1

Lengde på film: 14:48

Syk til det motsatte er bevist, eller frisk til det motsatte er bevist? Når bør man henvise en person med overdreven helseangst videre? Og hvordan kommunisere med pasienter som har helseangst? Dette er noen av temaene Ingvild og Ingvard diskuterer i del 1 av episode 3 av Doktor Dilemma!

Se video her
Doktor Dilemma

Video

Doktor Dilemma Episode 3: HELSEANGST del 2

Lengde på film: 17:42

Hva kan legene gjøre for å håndtere og begrense helseangst hos sine pasienter? Fastlege Ingvild Marie Grøndalen og hypokonderlegen Ingvard Wilhelmsen fortsetter diskusjonen fra del 1 av episode 3.

Se video her
Doktor Dilemma

Video

Doktor Dilemma Episode 4: SEKSUELL HELSE

Lengde på film: 18:19

Når skal du snakke om seksuell helse med pasienten? Hvorfor er samtalen om dette temaet vanskelig, og hva kan åpningsreplikken være? Fastlege ved Langnes legesenter i Tromsø, Jørn Bendiksen, og universitetslektor ved Universitetet i Oslo og fastlege ved Frogner helsesenter, Kjell Olav Borén Svendsen, diskuterer et dilemma som kanskje er det mest private på fastlegekontoret; Seksuell helse.

Se video her

Gardasil 9 - UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON

INDIKASJON:
Gardasil 9 er indisert for aktiv immunisering av personer fra 9 år mot følgende HPV-sykdommer:

  • Premaligne lesjoner og kreft i livmorhals, vulva, vagina og anus forårsaket av HPV-typer som vaksinen dekker.
  • Kjønnsvorter (Condyloma acuminata) forårsaket av spesifikke HPV-typer.

Gardasil 9 skal brukes i henhold til offisielle anbefalinger.

KONTRAINDIKASJONER:
Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene. Personer med overfølsomhet etter tidligere administrering av Gardasil 9 eller Gardasil/Silgard bør ikke få Gardasil 9.

ADVARSLER OG FORSIKTIGHETSREGLER:
Ved beslutningen om å vaksinere en person bør risikoen for tidligere HPV-eksponering og den potensielle nytte av vaksinasjonen tas i betraktning. Som med alle injiserbare vaksiner bør hensiktsmessig medisinsk behandling og overvåkning alltid være lett tilgjengelig i tilfelle det oppstår sjeldne anafylaktiske reaksjoner etter at vaksinen er gitt. Synkope (besvimelse), iblant forbundet med å falle, kan forekomme etter, eller til og med før, enhver vaksinasjon, spesielt hos ungdom som en psykogen reaksjon på injeksjonen. Dette kan ledsages av en rekke nevrologiske tegn som forbigående synsforstyrrelser, parestesi og tonisk-kloniske bevegelser i ben og armer under restitusjon. Vaksinerte personer skal derfor observeres i ca. 15 minutter etter vaksinasjon. Det er viktig at det foreligger prosedyrer for å forhindre skade fra besvimelser. Som med alle vaksiner er det ikke sikkert at vaksinasjon med Gardasil 9 fører til beskyttelse hos alle som får vaksinen. Vaksinen er kun til profylaktisk bruk og har ingen effekt på aktiv HPV-infeksjon eller etablert klinisk sykdom. Vaksinen er ikke vist å ha en terapeutisk effekt. Vaksinen er derfor ikke indisert som behandling av livmorhals-, vulva-, vaginal- og analkreft, høygradige livmorhals-, vulva-, vaginale og analdysplastiske lesjoner eller kjønnsvorter. Den er heller ikke beregnet til å hindre utviklingen av andre etablerte HPV-relaterte lesjoner. Hvis en person på vaksinasjonstidspunktet er smittet med en av HPV-typene som finnes i vaksinen, vil ikke Gardasil 9 beskytte mot lesjoner forårsaket av denne typen.

GRAVIDITET
Data fra mer enn 1000 tilfeller med gravide kvinner indikerer ingen misdannelser eller føtal/neonatal toksisitet for Gardasil 9 men disse dataene er imidlertid ikke tilstrekkelige til å anbefale bruk av Gardasil 9 under graviditet. Vaksinasjon bør utsettes til etter fullført graviditet.

VANLIGSTE BIVIRKNINGER:
Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Smerte, hevelse og erytem på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Svimmelhet. Øvrige: Pruritus og blåmerker på injeksjonsstedet, feber, tretthet. Mindre vanlige: Blod/lymfe: Lymfadenopati. Gastrointestinale: Oppkast. Nevrologiske: Synkope, iblant etterfulgt av bevegelser av tonisk-klonisk type. Hud- og underhudsykdommer: urtikaria. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Øvrige: Asteni, frysninger, uvelhet. Ukjent: Immunsystemet: anafylaktiske reaksjoner.

INTERAKSJONER:
Bruk av hormonelle prevensjonsmidler synes ikke å påvirke immunresponsen på preparatet. Kan gis samtidig med kombinert boostervaksine som inneholder difteri(d) og tetanus (T) med enten pertussis [acellulær, komponent] (ap) og/eller poliomyelitt [inaktivert] (IPV) (dTap, dT-IPV, dTap-IPV-vaksiner) uten signifikant interferens med antistoffrespons for noen av komponentene.

Før forskrivning av GARDASIL 9, se preparatomtalen

KEYTRUDA® (Pembrolizumab) – UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON

INDIKASJON:


KEYTRUDA som monoterapi er indisert til behandling av avansert (inoperabelt eller metastatisk) melanom hos voksne.

KEYTRUDA som monoterapi er indisert til adjuvant behandling av voksne med stadium III-melanom som involverer lymfeknuter, og som har gjennomgått fullstendig reseksjon.

KEYTRUDA som monoterapi er indisert til førstelinjebehandling av metastatisk ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) hos voksne med tumor som uttrykker PD-L1 med ≥ 50 % «tumour proportion score» (TPS), uten EGFR- eller ALK-positive mutasjoner i tumor.

KEYTRUDA i kombinasjon med pemetreksed og platinabasert kjemoterapi er indisert til førstelinjebehandling av metastatisk ikke-plateepitel NSCLC hos voksne med tumor som ikke har EGFR- eller ALK-positive mutasjoner.

KEYTRUDA i kombinasjon med karboplatin og enten paklitaksel eller nab-paklitaksel er indisert til førstelinjebehandling av metastatisk plateepitel NSCLC hos voksne.

KEYTRUDA som monoterapi er indisert til behandling av lokalavansert eller metastatisk NSCLC hos voksne med tumor som uttrykker PD-L1 med ≥ 1 % TPS, og som tidligere er behandlet med minst ett kjemoterapiregime. Pasienter med EGFR- eller ALK-positive mutasjoner i tumor skal også ha fått målrettet behandling før behandling med KEYTRUDA starter.

KEYTRUDA som monoterapi er indisert til behandling av voksne og pediatriske pasienter i alderen 3 år og eldre med residiverende eller refraktær klassisk Hodgkins lymfom hvor behandling med autolog stamcelletransplantasjon (ASCT) har vært mislykket eller etter minst to tidligere behandlinger når ASCT ikke er et behandlingsalternativ.

KEYTRUDA som monoterapi er indisert til behandling av lokalavansert eller metastatisk urotelialt karsinom hos voksne som tidligere er behandlet med platinabasert kjemoterapi.

KEYTRUDA som monoterapi er indisert til behandling av lokalavansert eller metastatisk urotelialt karsinom hos voksne som ikke kan behandles med cisplatinbasert kjemoterapi, og som har tumor som uttrykker PD-L1 med «Combined Positive Score» (CPS) ≥ 10.

KEYTRUDA som monoterapi eller i kombinasjon med platinabasert og 5-fluorouracil (5-FU) kjemoterapi er indisert til førstelinjebehandling av metastatisk eller inoperabelt tilbakevendende plateepitelkarsinom i hode og hals (HNSCC) hos voksne med tumor som uttrykker PD-L1 med CPS ≥ 1.

KEYTRUDA som monoterapi er indisert til behandling av tilbakevendende eller metastatisk HNSCC hos voksne med tumor som uttrykker PD-L1 med ≥ 50 % TPS, og med progresjon under eller etter platinabasert kjemoterapi.

KEYTRUDA i kombinasjon med aksitinib er indisert til førstelinjebehandling av avansert nyrecellekarsinom (RCC) hos voksne.

KEYTRUDA som monoterapi er indisert til førstelinjebehandling av metastatisk MSI-H (microsatellite instability-high) eller -dMMR (mismatch repair deficient) kolorektal kreft hos voksne.

KEYTRUDA i kombinasjon med platina og fluoropyrimidin-basert kjemoterapi er indisert til førstelinjebehandling av lokalavansert inoperabelt eller metastatisk karsinom i øsofagus, eller HER-2 negativ adenokarsinom i gastroøsofageal overgang hos voksne pasienter med tumor som uttrykker PD-L1 med CPS ≥ 10.

DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE:
Anbefalt dose av KEYTRUDA som hos voksne er enten 200 mg hver 3. uke eller 400 mg hver 6. uke administrert som intravenøs infusjon over 30 minutter.
Anbefalt dose av KEYTRUDA som monoterapi hos pediatriske pasienter i alderen 3 år og eldre med cHL er 2 mg/kg kroppsvekt (opptil maksimalt 200 mg) hver 3. uke, administrert som intravenøs infusjon over 30 minutter.
KEYTRUDA skal ikke administreres som en intravenøs trykk eller bolusinjeksjon.
Ved administrering av KEYTRUDA som del av en kombinasjon med kjemoterapi, bør KEYTRUDA administreres først. Ved bruk i kombinasjon, se preparatomtalen for behandlingen som gis samtidig.

PD-L1-testing av pasienter
Dersom det er spesifisert i indikasjonen, skal pasienter som får behandling med KEYTRUDA basert på tumor uttrykt med PD-L1 være bekreftet med en validert test. Ved vurdering av PD-L1-status av tumor er det viktig at det benyttes en vel-validert og robust metode for å minimere falske negative eller falske positive påvisninger.

MSI-H/dMMR-testing av pasienter med CRC
Ved valg av pasienter med CRC til behandling med KEYTRUDA som monoterapi, anbefales det å teste for MSI-H/dMMR tumorstatus med en validert test.


UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON:


KONTRAINDIKASJONER:
Overfølsomhet overfor virkestoffet (pembrolizumab) eller overfor noen av hjelpestoffene (L-histidin, L-histidinhydroklorid monohydrat, sukrose, polysorbat 80).

FORSIKTIGHET UTVISES VED:
Immunrelaterte bivirkninger som: pneumonitt, kolitt, hepatitt, nefritt, endokrinopatier inkludert binyrebarksvikt, hypotyreose, hypertyreose, tyreoiditt, hypofysitt, type 1 diabetes mellitus, diabetisk ketoacidose, og hudbivirkninger inkludert Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Immunrelaterte bivirkninger, inkludert alvorlige og fatale tilfeller, har forekommet hos pasienter behandlet med pembrolizumab. Immunrelaterte bivirkninger som påvirker mer enn et kroppssystem kan forekomme samtidig. Ved mistanke om immunrelaterte bivirkninger må det gjøres en adekvat undersøkelse for å bekrefte etiologi eller ekskludere andre årsaker. Avhengig av alvorlighetsgraden av bivirkningen, må pembrolizumab tilbakeholdes og kortikosteroid initieres. Ved bedring av bivirkning til grad ≤ 1, skal gradvis nedtrapping av kortikosteroid initieres, og foregå over en periode på minst 1 måned. For pasienter hvor immunrelaterte bivirkninger ikke kan kontrolleres med kortikosteroider, kan det basert på begrensede data fra kliniske studier, vurderes å administrere andre systemiske immunsuppressiva.

Pembrolizumab kan gjenopptas innen 12 uker etter siste dose med KEYTRUDA dersom bedring av bivirkning til grad ≤ 1 vedvarer, og dosen med kortikosteroid er redusert til ≤ 10 mg prednison eller tilsvarende pr. dag. Pembrolizumab må seponeres permanent for enhver tilbakevendende immunrelatert bivirkning av grad 3 og for enhver immunrelatert bivirkning (toksisitet) av grad 4, foruten endokrinopatier som kontrolleres med hormonsubstitusjon eller hematologisk toksisitet, kun hos pasienter med cHL, hvor KEYTRUDA skal tilbakeholdes inntil bivirkningene går tilbake til grad 0-1. Ved tegn eller symptomer på SJS eller TEN, skal pembrolizumab tilbakeholdes og pasienten skal henvises til en spesialavdeling for vurdering og behandling. Dersom SJS eller TEN blir bekreftet, skal pembrolizumab seponeres permanent. Forsiktighet bør utvises når det vurderes bruk av pembrolizumab hos en pasient som tidligere har hatt en alvorlig eller livstruende hudbivirkning ved tidligere behandling med andre immunstimulerende kreftlegemidler.

Pediatrisk populasjon:
Sikkerheten av pembrolizumab som monoterapi er vurdert hos 154 pediatriske pasienter med avansert melanom, lymfom eller PD-L1-positive avanserte, residiverende eller refraktære, solide tumorer ved 2 mg/kg hver 3. Sikkerhetsprofilen hos disse pediatriske pasientene var generelt tilsvarende det som er sett hos voksne behandlet med pembrolizumab.

Komplikasjoner av allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT):
Allogen HSCT etter behandling med pembrolizumab: Tilfeller av transplantat-mot-vert-sykdom (GVHD) og hepatisk venookklusiv leversykdom (VOD) er observert hos pasienter med klassisk Hodgins lymfom som gjennomgår allogen HSCT etter tidligere eksponering for pembrolizumab. Inntil ytterligere data er tilgjengelig, bør grundige vurderinger av potensiell nytte av HSCT og mulig økt risiko for transplantasjonsrelaterte komplikasjoner gjøres i hvert enkelt tilfelle.

Allogen HSCT før behandling med pembrolizumab: Det er rapportert akutt GVHD, inkludert fatal GVHD, etter behandling med pembrolizumab hos pasienter som tidligere har gjennomgått allogen HSCT. Pasienter som opplevde GVHD etter transplantasjonen kan ha en høyere risiko for GVHD etter behandling med pembrolizumab. Vurder nytten av behandling med pembrolizumab og risiko for mulig GVHD hos pasienter med tidligere allogen HSCT.

Transplantatavstøtning av solide organer har blitt rapportert etter markedsføring hos pasienter behandlet med PD-1-hemmere. Behandling med pembrolizumab kan øke risikoen for transplantatavstøtning hos mottakere av solide organer. Fordelen av behandling med pembrolizumab versus risiko for mulig transplantatavstøtning bør vurderes hos disse pasientene.

Bruk av pembrolizumab hos pasienter med urotelialt karsinom som tidligere er behandlet med platinabasert kjemoterapi: Leger bør vurdere den forsinkede inntreden av effekt av pembrolizumab før oppstart av behandling hos pasienter med dårligere prognostiske faktorer og/eller aggressiv sykdom. Ved urotelialt karsinom ble det observert flere dødsfall innen 2 måneder med pembrolizumab sammenlignet med kjemoterapi. Faktorer som ble assosiert med tidlige dødsfall var raskt progredierende sykdom ved tidligere platinabehandling og levermetastaser.

Bruk av pembrolizumab hos pasienter med urotelialt karsinom som ikke kan behandles med cisplatinbasert kjemoterapi og som har tumor som uttrykker PD L1 med CPS ≥ 10: Karakteristika ved baseline og for prognostisk sykdom hos studiepopulasjonen i KEYNOTE-052 inkluderte et antall pasienter som var egnet til å få en karboplatinbasert kombinasjon der nytten har blitt vurdert i en sammenlignende studie (KEYNOTE-361). I KEYNOTE-361 ble det observert flere dødsfall innen 6 måneder fra behandlingsstart etterfulgt av en langtids overlevelsesfordel ved bruk av pembrolizumab som monoterapi sammenlignet med kjemoterapi. Ingen spesifikke faktorer forbundet med tidlige dødsfall kunne identifiseres. Leger bør vurdere den forsinkede inntreden av effekt av pembrolizumab før initiering av behandling hos pasienter med urotelialt karsinom som kan behandles med karboplatinbasert kjemoterapi. I tillegg er det ingen tilgjengelige data på sikkerhet og effekt hos svakere pasienter (f.eks. ECOG PS 3) som ikke kan behandles med kjemoterapi. I fravær av slike data bør pembrolizumab brukes med forsiktighet hos denne populasjonen, etter nøye vurdering av potensiell nytte-risiko i hvert enkelt tilfelle.

Bruk av pembrolizumab som førstelinjebehandling hos pasienter med NSCLC: Generelt er frekvensen av bivirkninger for pembrolizumab kombinasjonsbehandling sett å være høyere enn for pembrolizumab som monoterapi eller kun kjemoterapi. Dette gjenspeiler bidraget fra hver av disse komponentene. En direkte sammenligning av pembrolizumab brukt i kombinasjon med kjemoterapi, og pembrolizumab som monoterapi er ikke tilgjengelig. Leger bør vurdere nytte/risiko-balansen av tilgjengelige behandlingsmuligheter (pembrolizumab monoterapi eller pembrolizumab i kombinasjon med kjemoterapi) før initiering av behandling hos tidligere ubehandlede pasienter med NSCLC med tumor som uttrykker PD-L1. Effekt- og sikkerhetsdata for pasienter ≥ 75 år er begrenset. For pasienter ≥ 75 år bør pembrolizumab kombinasjonsbehandling brukes med forsiktighet etter nøye vurdering av potensiell nytte/risiko i hvert enkelt tilfelle.

Bruk av pembrolizumab som førstelinjebehandling hos pasienter med HNSCC: Frekvensen av bivirkninger for kombinasjonsbehandling med pembrolizumab er generelt observert å være høyere enn for pembrolizumab som monoterapi eller kun kjemoterapi. Dette gjenspeiler bidraget fra hver av disse komponentene. Leger bør vurdere nytte/risiko-balansen av tilgjengelige behandlingsmuligheter (pembrolizumab monoterapi eller pembrolizumab i kombinasjon med kjemoterapi) før initiering av behandling hos pasienter med plateepitelkarsinom i hode og hals med tumor som uttrykker PD-L1.

Bruk av pembrolizumab til adjuvant behandling hos pasienter med melanom: Det ble observert en trend mot økt frekvens av alvorlige og seriøse bivirkninger hos pasienter ≥ 75 år. Sikkerhetsdata fra pasienter ≥ 75 år adjuvant behandlet for melanom er begrenset.

Bruk av pembrolizumab i kombinasjon med aksitinib for førstelinjebehandling av pasienter med RCC: Når pembrolizumab ble gitt sammen med aksitinib, ble det rapportert en høyere frekvens enn forventet av grad 3 og 4 ALAT- og ASAT-økninger hos pasienter med avansert RCC. Leverenzymer skal monitoreres før initiering og regelmessig gjennom behandlingen. Hyppigere monitorering av leverenzymer kan vurderes sammenlignet med bruk av legemidlene som monoterapi.

Bruk av pembrolizumab som førstelinjebehandling hos pasienter med øsofageal karsinom: Data på effekt og sikkerhet hos pasienter ≥ 75 år er begrenset. For pasienter ≥ 75 år skal pembrolizumab kombinasjonsterapi brukes med forsiktighet etter nøye vurdering av potensiell nytte/risiko i hvert enkelt tilfelle.

VIKTIGE INTERAKSJONER:
Bruk av systemiske kortikosteroider eller immunsuppressiver før oppstart av pembrolizumab bør unngås på grunn av deres potensielle interferens med den farmakodynamiske aktiviteten og effekten til pembrolizumab. Systemiske kortikosteroider eller andre immunsuppressiver kan imidlertid brukes etter oppstart av behandling med pembroliuzmab for å behandle immunrelaterte bivirkninger. Kortikosteroider kan også brukes som premedisinering, som profylaktisk antiemetika og/eller for å lindre kjemoterapirelaterte bivirkninger ved bruk av pembrolizumab i kombinasjon med kjemoterapi.

VIKTIGE BIVIRKNINGER:
Immunrelaterte bivirkninger: pneumonitt, kolitt, hepatitt, nefritt, hypotyreose, hypertyreose, tyreoiditt, hypofysitt, type 1 diabetes mellitus, diabetisk ketoacidose, uveitt, artritt, myositt, myokarditt, hjertearytmi (inkludert atrieflimmer), pankreatitt, alvorlige hudreaksjoner inkludert SJS eller TEN, Guillain-Barrès syndrom, myastenisk syndrom, Sjøgrens syndrom, hemolytisk anemi, sarkoidose, encefalitt, myelitt, vaskulitt, skleroserende kolangitt, gastritt og ikke-infeksiøs cystitt. Det er rapportert tilfeller av alvorlig infusjonsrelaterte reaksjoner. Immunrelaterte bivirkninger, inkludert alvorlige og fatale tilfeller, samt alvorlige og akutte bivirkninger i kombinasjon med kjemoterapi og aksitinib har blitt rapportert i kliniske studier eller markedsføring.

Pasientkort: Alle forskrivere av KEYTRUDA må være kjent med informasjon til helsepersonell og retningslinjer for håndtering. Forskriver må diskutere risikoen ved behandling med KEYTRUDA med pasienten. Pasienten vil få et pasientkort ved hver forskrivning.

Før forskrivning av KEYTRUDA se preparatomtalen

NO-KEY-00232

NO-NON-00282 10/21